Historien Feriehjemmet Solviken

Da ble det opprettet et feriehjemsfond for arbeiderne, og 2.500 kroner ble gitt i gave fra to skipsredere i forbinnelse med levering av skip. Silke gaver var slett ikke uvanlige, men nå gikk de rett inn i feriehjemfondet. Senere samme år gav direktør K.G. Meldahl et tilsvarende beløp til fondet. Dette må sees som et klart signal på ledelsens positive innstilling til ideen. Etter et sykeleie i 1939, gav Meldahl ytterligere 2.000 kroner til feriehjemfondet. I 1940 kom 3.000 inn etter som flere båter var ferdigstilte. Nå begynte virkelig ting å skje. Det ble søkt lån i Jern og Metall og en komite ble nedsatt for å utrede saken videre. Harry W. Johannessen ble valgt som formann. Komiteens oppgaver var å finne en ideell plass for det fremtidige feriehjem.

På jakt etter tomt

I den forbinnelse ble det vurdert en rekke forskjellige tomter, bl.a. ved Elingårdskilen, Kråkstadfjorden og Engelsviken. Valget falt på 20 mål av den store eiendommen «Sandbukta» ved Engelsviken. Daværende eiere var fru ordfører Nilsen og hennes søster, Maren Andersen. Betingelsene var 1000 kroner pr. mål. 16.000 kroner skulle betales kontant og for det resterende beløp ble det utstedt en 4,5% panteobligasjon. Det ble søkt om lån på 20.000 kroner i Jern og Metall og navnet «Solviken» ble bestemt. Navnet har sitt opphav i skipet D/S Solviken med byggenr. 301, levert i 1940. Her skjenket eieren, skipsrederen Wallum, arbeiderne hele 5.000 kroner til feriehjemsfondet. 29. oktober 1940 ble kontrakt med grunneiere underskrevet og kjøpet et faktum. Noe senere samme år, ble det vedtatt lover for feriehjemmet og det første styret ble satt sammen.

Solviken – et faktum

Etter krigen ble det fart i sakene og den 20. september 1947 ble feriehjemmet Solviken innviet. Sitat fra FMV-pressen nr. 2 1947 forteller litt om opptakten:

«De gode Onsøy-boere satte store og forunderlige øine på seks store busser, som rullet utover veien til Engelsviken i en INDIAN SUMMERs milde solfylte luft lørdag den 20. september. Og tanken streifet kanskje «tyskertidens» troppetransporter et kort øieblikk. Det var dog i en mere fredlig hensikt bussenes innhold denne gang okkuperte landeveien: Feriehjemmet «SOLVIKEN» skulle innvies…

I samme utgave av FMV-pressen slapp også et poetisk talent til orde. De første versene handler om arbeidet ved FMV. Deretter kommer fire vers som forteller en del om forventningen og gleden ved innvielsen av Solviken. De siste versene er som følger:

Dette var arbeid, nå kommer det neste,
litt tid må man avse til å feste.
Mennesket trenger litt rekreasjon,
sol og luft og sund mosjon.

Når sommersol steker og luften blir varm,
lengter man ut fra byens larm,
«Solviken» er da det rette sted,
der er det meget å glede sig ved.

Så salt et vann! -så fin en strand!
Det fins ingen bedre i dette land!
Granskogen luner og gir litt skygge,
Det er også nødvendig for hygge.

Brygge, terasse, hus og butikk,
litt efter litt det kom i skikk.
Forhåpentlig vokser det videre frem,
jeg ønsker til lykke med ferie-hjem.

M.S.

Livet på Solviken

Solviken ble etterhvert et svært populært feriested for FMV-arbeiderne. Etterhvert som midlene kom inn, ble det bygd opp flere utleiehytter. Disse fikk navn etter skip som ble levert. Hyttene var det særlig rift om. I perioder var det lange ventelister. Fikk men hytte et år, kunne det gå flere år til man igjen var blant de heldige. Men dette var ikke noe hinder fra å feriere på stedet. Her kunne man slå opp telt. Det er nok mange gode barndomsminner fra dette livet. Familiene reiste hit ut år etter år. De teltet eller bodde i hytte. Barna traff sine venner fra fjoråret, fikk nye venner og etablerte sine sosiale nettverk.

Bildet er tatt utenfor Valborgstua og er i fra 1972.

I tillegg til dette kom alle de som reiste ut til Solviken på dagsturer. Det er nok ikke rent få fra Fredrikstad-distriktet som har tatt sine første svømmetak på Solviken. Med sin gyldne sandstrand og tilliggende fasiliteter som kafeteria, kiosk og sanitæranlegg, både var og er dette et innbydende utfartssted for badegjester. Her ble det også avholdt ulike arrangementer som brylluper, konfirmasjoner, familiefester, pensjonisttreff og iblant seminar. Dette ble muliggjort da «Valborgstua» ble bygd. Denne ble skjenket av skipsreder Lorentzen og fikk sitt navn etter hans mor. «Valborgstua» er en koselig samlingsstue som også i dag brukes til ulike arrangementer, selv om disse ikke lenger finner sted så ofte som før. I dag benyttes den i tillegg som TV-stue.

Etterhvert fikk folk bedre økonomi og feriedrømmen strakk seg lengre enn til denne gyldne sandbukta i Onsøy. Et nytt begrep begynte å bli allemannseie, nemlig det store forgjettede «land» i sør, «landet» uten regnvær og nordavind fra alle kanter, nemlig «syden». Nå fikk charterturismen sin oppblomstring med turer til alltid solfylte og relativt rimelige land. Her var man nesten garantert sol og varme og mange valgte nok dette alternativet fremfor en væravhengig ferie hjemme i Norge. Dette var nok en av årsakene til at oppslutningen om Solviken avtok.

Solviken i dag

I dag drives Solviken som en moderne campingplass. Den drives av Fredrikstad Fagforening (Fellesforbundet Avd. 002) og medlemmene der har fortrinnsrett. Her er det fremdeles utleie av hytter, de fleste av disse oppgradert til en moderne standard. Telt har derimot blitt byttet ut med campingvogner. Svært mange har campingvognen sin stående her hele året, de har bygd opp terrasser rundt denne og har sin faste plass år etter år. Den fungerer nærmest som en hytte.

Campingplassen en solskinnsdag sommeren 2022 – fremdeles et ferieparadis.

Her er ikke lenger noen overvekt av tidligere FMV-arbeidere. De aller fleste feriegjestene kommer fra østlandsområdet, indre Østfold, Oslo og Fredrikstad. Men her finnes også utlendinger, som, f.eks. tyskere med motorsykler og iglotelt. Disse dumper nok mer sporadisk innom. For de aller fleste av de faste gjestene gjelder at de har den samme plassen år etter år, har de samme naboene, treffer de samme vennene og ungene treffer igjen sine ferievenner. «Solviken er på en måte blitt en del av meg selv» er et uttrykk som stammer fra noen gjester med campingvogn og FMV-bakgrunn. Dette forteller en god del om at stedet har blitt en del av deres identitet. Her møtes de, drikker kaffe, bader, soler seg, griller med naboen. Nesten akkurat som før… Dette er elementer som har overlevd nedleggelsen av FMV, men der rollebesetningen er byttet ut. Som på andre campingplasser består rolleinnehaverne sjelden av mennesker fra en og samme arbeidsplass, men av mennesker som har blitt kjent som naboer på Solviken.

Noe som derimot ikke har klart å overleve nye tider, er kafedriften. Etter flittige forsøk utover 1980-tallet ble dette oppgitt. Folks ferie og spisevaner har nok endret seg for mye til at en ordinær kafé kan drives lønnsomt. Med dagens komfortable campingvogner og hustelt stilles også større krav til kjøkkenet. Dagens campingkjøkken er gjerne velutrustet og det er derfor både mer økonomisk og hyggelig å tilberede familiens måltider her. Dessuten er grillmat blitt svært vanlig. En rekke andre faktorer, som endrede krav til lønnsomhet ect. ved kafeteriadrift, kommer selvfølgelig også i tillegg. Den eneste form for salg idag er det kiosken på stranden som tilbyr.

I Motsetning til den første tiden da FMV arbeiderne kom med bussen fra byen, betalte en krone for turen, for siden å få pengene refundert, er kommunikasjonsmiddelet i dag stort sett privatbiler. Dette har ført til at anlegget i dag krever en stor parkeringsplass og dirigering av biler på store utfartsdager, slik som på solfylte søndager.

Dette er hentet i fra MindreAlv, Årbok VI, Fredrikstad Museum 1994-1995, utgitt i 1995 og skrevet av Mette Mork.